Marked 2024
2024 ble preget av stor geopolitisk uro. Krigene i Ukraina og Gaza var konfliktene som i stor grad preget nyhetsbildet. De skygget over en rekke andre væpnede konflikter. Året ble også karakterisert av stor politisk usikkerhet. 2024 var året da nær halvparten av verdens befolkning valgte nye ledere. Mest oppmerksomhet fikk valgene i Frankrike og USA. Handelskrigen mellom USA og Kina hardnet til. Mye tyder på at den vil eskalere i 2025 med Trump i det ovale kontoret. Europas lokomotiv, Tyskland, har store problemer. En feilslått energipolitikk og påfølgende høye kraftpriser har gitt store utfordringer for kraftkrevende tysk industri. Politisk uro gjør ikke situasjonen bedre.
Til tross for politisk uro, videre de-globalisering, varsler om økte handelsbarrierer og krig, fortsatte verdens økonomier å vokse. IMFs siste anslag for vekst i brutto nasjonalprodukt for 2024 var 3,2%, tilsvarende tallet for 2023. For «advanced economies» er vekstanslaget for 2024 på 1,8%. USA er ventet å vokse med 2,8% mens anslaget for Euro-området er 0,8%.
Finansmarkedene lot seg ikke påvirke av økt usikkerhet og rekken med dårlige nyheter. Volatiliteten i aksjer og kredittspreader forble lav gjennom året.
Verdensindeksen for aksjer steg med hele 32,7% målt i kroner og 19,2% målt i USD.
Inflasjonen har vært et hovedtema de siste årene. Etter fall i 2023 falt den ytterligere i fjor og nærmet seg målene som de ulike sentralbankene har satt. Det store spørsmålet er om de langsiktige målene faktisk vil nås, eller om vi må venne oss til en ny normal.
Aksjer
Den brede verdensindeksen, MSCI AC World, steg med 20,2 % i lokal valuta og hele 31,1 % i NOK. Slike avkastningstall er faktisk ganske gjennomsnittlige i oppgangsmarkeder. Blant de viktigste trendene i det globale aksjemarkedet var kunstig intelligens og slankemedisiner. De store amerikanske teknologiselskapene, ofte omtalt som «Magnificent 7», utmerket seg med enestående avkastning. Finanssektoren leverte også sterke resultater der investorer nærmest ikke kunne trå feil. På motsatt side var det enkelte sektorer som slet i 2024. Franske luksusvarer og bilindustrien, med unntak av Tesla, hadde i stor grad en negativ utvikling.
Norske aksjer hadde en økning på 9,1 % med Kongsberg Gruppen som årets store vinner – aksjen steg hele 179 %. Innen aktiv forvaltning utmerket norske forvaltere seg der hele 77 % slo sine respektive indekser, mot kun 15 % av de globale forvalterne.
Eiendom
Etter en utfordrende periode i markedet gjennom 2023 opplevde vi en merkbar bedring i transaksjonsaktiviteten i 2024, både med tanke på volum og antall transaksjoner. Markedsverdiene gikk fra betydelige nedjusteringer til en positiv utvikling. Inkludert direkteavkastning fra leieinntekter, leverte diversifiserte norske, ubelånte eiendomsfond en avkastning på mellom 6 % og 8 % for året. De beste segmentene var logistikk og hotell. Gjennom året var nøkkelfaktorer som lånerenter, leiepriser og ledigheten stabile. Eiendom er imidlertid svært følsomt for endringer i renter og finansieringsvilkår, gitt sektorens lange durasjon og store påvirkning av finansieringskostnader. At rentene ikke falt i takt med forventningene, førte trolig til at aktiviteten ble noe lavere enn mange hadde håpet. En videre forbedring i finansieringsbetingelsene vil derfor kunne øke likviditeten og styrke investeringsviljen fremover.
Obligasjoner
I 2024 beveget inflasjonen seg i riktig retning, men forble over inflasjonsmålet. Dette førte til færre rentekutt enn forventet. Norges Bank skilte seg ut ved å holde renten uendret i motsetning til sentralbankene i USA, Europa, Storbritannia og Sverige. Den svake kronen bidro til at rentekutt ble utsatt. Til tross for stigende renter var utviklingen i kredittmarkedene positive. Kredittmarginene falt gjennom året, noe som ga et positivt bidrag til avkastningen. Den brede referanseindeksen for globale obligasjoner som er valutasikret til norske kroner steg med 2,45 %, mens norske obligasjoner ga en avkastning på 3,12 %. For norske rentefond var 2024 et sterkt år der de fleste slo sine referanseindekser.
Dette skyldtes i stor grad økt kredittrisiko som ga meravkastning i et marked med fallende kredittmarginer. Globale rentefond viste et mer variert bilde der noen slo indeks, mens andre havnet bak.
Avkastning Skien pensjonskasse 2024
Skien pensjonskasse oppnådde en avkastning på 9,46 % i 2024. Porteføljens størrelse ved utgangen av 2024 er på MNOK 6 742.
Styret i Skien pensjonskasse har vedtatt strategi for kapitalforvaltning som gjennomgås hvert år. Oversikt over plasseringer og avkastningen i de forskjellige aktivaklasser fremlegges i styremøtene. Skien pensjonskasse benytter porteføljeverktøyet Enigma i sin rapportering til styret. Kontroll av porteføljestørrelser som legges inn i rapporten har blitt fulgt ved hvert rapporteringstidspunkt.
Diagram nedenfor viser porteføljens aktiva-allokering pr. 31.12.24
Nye investeringer i 2024
Nye investeringer i aksjefond ble foretatt i KLP AksjeNorge Aktiv S, Acadian Emerging Markets II, Nordea Stabile Aksjer Global Valutasikret – S, Schroder ISF QEP Global Core C NOK, SGA Global Equity Growth Fund Class M H.
Innenfor norske obligasjoner ble nye investeringer foretatt i Danske Norsk Obligasjon Inst. A, DNB Norway Corporate Bonds, Alfred Berg Nordic IG Mid Dur I.
Innenfor globale obligasjoner ble nye investeringer foretatt i DNB Global Low Carbon Corporate Bonds og det ble foretatt investeringer i pengemarked i Nordea FRN Pensjon – I.
Vårt overordnede mål er å bevege porteføljen lenger i en bærekraftig retning.
Porteføljen er godt diversifisert med plasseringer i norske og utenlandske aksjer, både i fond og enkeltaksjer. Videre er porteføljen fordelt mellom norske og utenlandske renter, og eiendom.
Norsk renteportefølje er fordelt på 3 forvaltere – DnB Asset Management AS, Danske Invest Asset Management AS og Alfred Berg.
Investeringer på eiendomssiden består ved utgangen av 2024 i hovedsak av andeler i Storebrand Eiendomsfond Norge KS, DEAS Eiendomsfond Norge I AS, Pareto Eiendomskreditt, Union Core Real Estate Fund AS og noe lokal eiendom.
Ansvarlige investeringer og bærekraft
Pensjonskassen skal være en ansvarlig investor. Pensjonskassen legger til grunn at god avkastning over tid er avhengig av bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand. Retningslinjer for bærekraftige investeringer handler både om å bidra positivt til en bærekraftig utvikling og redusere bærekraftsrisikoen i porteføljen
Pensjonskassen jobber med å utvikle en tilnærming til bærekraftsrisiko og-rapportering, i første omgang klimarisiko. Pensjonskassen erkjenner at dette er et temaområde hvor det jobbes med å identifisere tilnærming til analyser.
Pensjonskassen skal unngå å investere i selskaper som bryter menneskerettigheter, arbeidstageres rettigheter og korrupsjonslovgivning, og som ikke har miljømessig bærekraftig forretningsførsel. Kriteriene for at investeringene bryter med internasjonale normer skal baseres på anerkjente standarder som for eksempel FNs Global Compact, OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper, internasjonale ILO-konvensjoner, Ottawa-avtalen (landminer) og klimakonvensjonen.
Pensjonskassen skal ta hensyn til eksklusjoner besluttet av Statens pensjonsfond utland i henhold til gjeldende Retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland. Pensjonskassens retningslinjer for ansvarlige investeringer hensyntas ved plassering av nye midler så vel som i forvaltningen av eksisterende midler.
Pensjonskassens arbeid med bærekraft i 2024
Pensjonskassen har hatt bærekraft på agendaen i løpet av året, og har fortsatt i 2024 med tilpasninger til de gjeldende regulatoriske kravene knyttet til bærekraft.
I 2024 gjennomførte pensjonskassen en vurdering av klimarisiko som en del av sin egen risikovurdering (ORA). Gjennomgangen inkluderte modellering av mulig verditap i porteføljen under ulike oppvarmingsscenarioer hvor både fysisk risiko og overgangsrisiko ble analysert. Pensjonskassen har igangsatt tiltak etter gjennomgangen for å sikre økt kompetanse hos styret og minimum årlig rapportering om klimarisiko fra investeringsrådgiver.
Status i 2024
Pensjonskassens bærekraftsstatus måles, vurderes og rapporteres jevnlig til styret.
Rapporteringen overholder minstekrav og de strategiske målene i kapitalforvaltningsstrategien. I 2024 ble bærekraftsrapporten oppdatert med et nytt format som forenkler og tydeliggjør informasjonen om porteføljen som administrasjonen får tilsendt av investeringsrådgiver kvartalsvis.
Rapporten har spesielt fokus på overvåkning av potensielle brudd knyttet til prinsippene i FNs Global Compact, eksponering mot kontroversielle produkter og samsvar med etikkrådets eksklusjonsliste for Statens pensjonsfond utland. Dette reflekterer pensjonskassens etterlevelse av egne minstekrav i forvaltningen. I tillegg vektlegger rapporten porteføljens klimaprofil og klimarisiko.
Klimaprofil
Bærekraftsrapporten viser resultatene fra en analyse av porteføljens omstillingsgrad i forhold til Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader celsius. Analysen tar utgangspunkt i ulike metoder og datapunkter med et mål om at størst mulig andel skal bruke vitenskapsbaserte metoder. Disse metodene søker å etablere en sammenheng mellom et selskaps klimaprofil og omstilling i tråd med Parisavtalen. Klimaprofilen inkluderer både utslippsreduksjoner og satsing på grønn teknologi inkludert fornybar energi.
Analysen resulterer i en “Paristilpasningsprosent” (forkortet til «PAP»). Denne viser graden av omstilling i porteføljen i tråd med Parisavtalens mål basert på et gitt år og definerte evalueringskriterier. En PAP på 100% betyr at porteføljen er i tråd med Parisavtalen. Det er derimot ikke forventet at en diversifisert portefølje kan oppnå en 100% PAP i dag ettersom realøkonomien ikke omstilles i tråd med Parisavtalens mål, men snarere styrer mot om lag 2,4 grad celsius oppvarming. Det kan derimot legges til grunn at PAP vil øke over tid dersom verdenssamfunnet i større grad omstilles i tråd med Parisavtalen.
Paristilpasningsprosenten i porteføljen ligger på 75%. Paristilpasningsprosent for indeks i samme analyse er 72%.
Pensjonskassen overvåker karbonintensiteten i porteføljen sammenlignet med markedet.
Karbonintensiteten måler «mengden CO2 -utslipp generert per million dollar (USD) i inntekter» fra selskaper i porteføljen. For pensjonskassens aksjeportefølje er karbonintensiteten 79 tonn CO2 per million dollar. Dette er 65% lavere enn markedet, definert ved investeringsstrategiens referanseindekser.
Pensjonskassen ser også på finansierte utslipp som viser absolutte klimagassutslipp tilknyttet porteføljen. Det legges til grunn at investor eier like mye av selskapenes utslipp som de totalt eier av aksjer, gjeld og kontantbeholdning i et selskap. Det skal reflektere den totale miljøpåvirkningen fra porteføljen basert på eierskap. Finansierte scope 1 og 2-utslipp beregnes til 13 343 tonn CO2 for porteføljen.
Pensjonskassen overvåker inntekter fra grønne aktiviteter (grønne bygg, energieffektiviseringsprodukter og tjenester samt fornybar energi) og fossile inntekter (kull, olje, gass, etc.). Porteføljen har 4% grønne inntekter og 2 % fossile inntekter. Til sammenligning er tallene for indeks hhv. 5% og 5%.
Klimarisiko
Klimarisiko handler om å modellere teoretisk verditap i porteføljen som følge av fysiske klimaendringer («fysisk klimarisiko») og tiltak for å omstille økonomien i tråd med Parisavtalen («overgangsrisiko»). Overgangsrisiko er en funksjon av økte grønne inntekter og kostnader forbundet med karbonbeskatning.
Styret har sett på kvantifisering av klimarisiko i form av en CVaR-analyse (Climate Value-at-Risk) som enkelt forklart går ut på å beregne klimarelatert påvirkning på investeringenes verdsettelse.
Klimarisikoanalysen er basert på en stresstest av porteføljen i lys av scenarioer hvor utslippene er i tråd med Parisavtalen og scenarioer hvor utslipp ikke begrenses i tråd med Parisavtalen. I de ulike scenarioene ble det modellert teoretisk tap og gevinster i porteføljen som følge av klimarisikofaktorer. Analysen og den påfølgende diskusjonen i styret er et viktig steg for å heve kompetansen om klimarisiko og identifisere tilnærming til håndtering av risikoen. Styret anerkjenner begrensninger på hvordan klimarisiko måles med dataen vi har i dag og har diskutert styrker og svakheter i analysemodellene som finnes. Porteføljens modellerte nedsiderisiko i et 1,5 graderscenario er et verdifall på -9%. I et 3 graderscenario er modellert verdifall -4%. Tilsvarende tall for indeks er henholdsvis -15% og -6%.
Påvirkning på bærekraftsfaktorer
Ettersom pensjonskassen har valgt å ta hensyn til de viktigste negative konsekvensene for bærekraftsfaktorer, har styret vurdert kvantifisering av disse basert på EUs tekniske reguleringsstandarder, kjent som PAII-rapportering («Principal Adverse Impact Indicators»). PAII er en standardisert måte å måle negative påvirkninger av investeringsbeslutninger på bærekraftsfaktorer. De består av 18-20 obligatoriske og frivillige indikatorer med fokus på blant annet klima- og miljøpåvirkning, sosiale og arbeidstakerrelaterte spørsmål, menneskerettigheter og anti-korrupsjonsarbeid. Disse indikatorene danner grunnlaget for den interne rapporteringen av pensjonskassens negative bærekraftskonsekvenser. I rapporten inngår indikatorene på porteføljenivå, men de er også tilgjengelig på aktivaklassenivå eller på hvert enkelt fond. Dataen er innhentet fra en tredjepartsleverandør. Bærekraftsrelaterte opplysninger iht. offentliggjøringsforordningen (SFDR) er tilgjengelig her.
Veien videre
Pensjonskassen vil fortsette å prioritere bærekraftsarbeid i årene fremover, med fokus på bedre forståelse av klimarisiko og tilpasning til nye lovmessige og rapporteringsmessige krav i 2025.
Forskrift om pensjonsforetak pålegger pensjonskassen å ha oversikt, helhetlig styring og god kontroll med de risikoer som oppstår ved selskapets kapitalforvaltning. Lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven 1.1.2016) gjør sentrale deler av lovgivningen på finansmarkedsområdet mer oversiktlig og inneholder bl.a. regler om konsesjon, organisatoriske regler, generelle virksomhetsregler, regler om sikringsordninger og soliditetssvikt og sanksjonsbestemmelser for banker, forsikringsselskaper og andre finansforetak.
Risiko/ internkontroll
Pensjonskassens investeringer er i ulik grad eksponert for forskjellige typer risiko.
Det eksisterer flere former for risiko i en pensjonskasses aktivitet. Disse er knyttet til aksjehandel, valuta, marked, kreditt, renter, forsikring og likviditet.
De ulike former for risiko som pensjonskassen er eksponert for er beskrevet nærmere i note 11.
Risikostyringen har til hensikt å sikre at pensjonskassen til enhver tid har evne til å innfri pensjonskassens forsikringsmessige forpliktelser. Identifisering, kontroll og styring av risiko er viktige forutsetninger for god forvaltning av verdier knyttet til både kapitalforvaltning og forsikring og er prioriterte oppgaver i styrets virksomhet.
I strategien for kapitalforvaltning fastsettes egne rammer for risiko. Skien pensjonskasse har en langsiktig horisont på plasseringene og søker en best mulig avkastning innen definerte risikorammer. Den langsiktige horisonten tilsier en høyere andel av kapitalen plassert i aksjer og obligasjoner, fremfor bankinnskudd og pengemarkedsplasseringer med lavere risiko. Pensjonskassens kapitalforvaltnings- og likviditetsstrategi revideres årlig.
Operasjonell risiko vurderes fortløpende og blir fulgt opp gjennom internkontrollrutiner. Styret har i år gått gjennom pensjonskassens dokumentasjon av vesentlige risikoer, konsekvenser og kontrolltiltak relatert til forskrift om pensjonsforetak og finner disse tilfredsstillende.
Administrerende direktør har levert sin årlige rapport om internkontroll til styret og internrevisor PwC har levert sin årsrapport for 2024 til styret. Compliancefunksjonen har levert rapport til styret hvert halvår og styret har gjennomgått og vedtatt ORA (Egenvurdering av risiko)
Pensjonskasser og livselskap har i tillegg til sitt langsiktige perspektiv også krav til årlig avkastning og må ha ansvarlig kapital som er tilstrekkelig til å møte kortsiktige svingninger i finansmarkedet. Ansvarlig kapital mot markedssvingninger er egenkapital, risikoutjevningsfond og bufferfond. Pensjonskassens midler forvaltes som en fellesportefølje.
Pensjonskassens finansrådgiver utarbeider risikoanalyse for pensjonskassen ved faste intervaller. Analysen viser hvordan uvanlige markedsforhold, herunder rente- og valutakursendringer, samt utslag av forsikrings- og kredittrisiko vil påvirke kassens ansvarlige kapital. Risikoanalysen blir styrebehandlet og vedtakene protokollført.
Finanstilsynet fastsatte nye soliditetskrav for pensjonskasser gjeldende fra 1.1.2019. Det nye soliditetskravet innebærer at pensjonskassene må ha tilstrekkelig egenkapital til at det med høy grad av sikkerhet vil kunne dekke potensielt tap fra alle deler av virksomheten basert på utregnet stresstest.
Ansvarlig kapital skal minst være like stor som solvenskapitalkrav til enhver tid. Dersom ansvarlig kapital kommer under grensen på 110 % skal pensjonskassen kontakte Finanstilsynet og utarbeide en plan for å komme over grensen innen kort tid (ved å øyeblikkelig redusere sin risikoeksponering eller hente mer kapital).
Det er innført overgangsregler frem til 2032. Det er solvenskapitaldekning med overgangsregler, som skal være over 110 %. Samtidig skal styret overvåke solvenskapitaldekning uten overgangsregler, og sørge for at den over tid kommer i grønn sone definert av overordnet risikostrategi.