Marked 2023
2023 var et svært hendelsesrikt år i finansmarkedene, der utsiktene ved inngangen til året var negative både for økonomien og utviklingen i aksjemarkedene. Men den økonomiske veksten ble vesentlig bedre enn ventet og inflasjonen falt i de fleste store økonomier. Det var særlig den amerikanske økonomien som overrasket positivt, noe som naturlig nok også er viktig for samlet global vekst. I Norge ble den økonomiske veksten også litt bedre enn ventet. Viktige faktorer til at økonomien fortsatt går bedre enn ventet er forbrukernes bruk av sparepenger og finanspolitiske tiltak som “CHIPS and Science Act” og “Inflation Reduction Act” i USA, samt “European Union Recovery Fund” i EU. Kinas økonomi underpresterte, men uten at krisen i eiendomssektoren har forplantet seg og forårsaket en bredere finansiell krise.
Likevel er det noen tegn til at det økonomiske sentimentet roer seg. I Norge har etterspørselen etter nye lån vært lav. Den økonomiske aktiviteten, for eksempel målt ved Norges Banks Regionalt Nettverk, viser også en svakere økonomi på Østlandet og i bygg- og anleggsbransjen. Sverige er i teknisk resesjon, og Tysklands arbeidsledighet har økt.
Aksjer
Aksjemarkedet overrasket kraftig på oppsiden i 2023. Globale aksjer var opp nesten 24% i lokal valuta. Oslo Børs steg omtrent 10%. Amerikanske aksjer, samt sektorene IT, kommunikasjon og syklisk konsum gikk best. Her finner vi de syv store selskapene Alphabet, Amazon, Apple, Meta, Microsoft, NVIDIA og Tesla, populært kalt Magnificent 7 (M7). Disse står nå for ca. 17% av verdens børser, og halvparten av avkastningen til den brede verdensindeksen i 2023. Det at noen få store selskaper gjorde det godt, mens de fleste aksjene gjorde det svakt, var en utfordring for aktive forvaltere. Også grønne aksjer og dermed bærekraftsfond, fikk et vanskelig år på grunn av renteoppgangen. Oslo Børs avsluttet året sterkt, hovedsakelig drevet av kommunikasjonssektoren og shippingindustrien.
Eiendom
2023 ble et utfordrende år for eiendomsmarkedet, med renteøkninger og verdinedgang. Etter et verdifall på omtrent 20% for mange brede, ubelånte norske eiendomsfond (ikke langt unna det vi opplevde under finanskrisen i 2008) kan man se tegn til at markedet er i ferd med å stabilisere seg. For at det skal snu opp igjen må transaksjonsmarkedet komme noe tilbake
Obligasjoner
2023 var et volatilt år i obligasjonsmarkedet. Til tross for at «verdens viktigste rente», den amerikanske tiårsrenten, startet og sluttet året på nesten eksakt samme nivå (3,9%) var det store svingninger gjennom året. Sentralbankene både i USA og Europa fortsatte å heve renten. Det gjorde også Norges Bank, og den vedvarende høye inflasjonen ga oss flere rentehevinger enn ventet på forhånd. Men både hjemme og ute er det forventinger om rentekutt i 2024. Fallende renter i november og desember sørget for at både norske og globale obligasjoner endte med en positiv avkastning på ca. 5% for 2023. Den løpende renten er til tross for den siste tidens nedgang attraktiv, og rundt 5% både i norske obligasjoner og i pengemarkedet.
Avkastning Skien pensjonskasse 2023
Skien pensjonskasse oppnådde en avkastning på 7,67 % i 2023. Porteføljens størrelse ved utgangen av 2023 er på MNOK 5 952.
Styret i Skien pensjonskasse har vedtatt strategi for kapitalforvaltning som gjennomgås hvert år. Oversikt over plasseringer og avkastningen i de forskjellige aktivaklasser fremlegges i styremøtene.
Skien pensjonskasse benytter porteføljeverktøyet Enigma i sin rapportering til styret. Kontroll av porteføljestørrelser som legges inn i rapporten har blitt fulgt ved hvert rapporteringstidspunkt.
Tabellen nedenfor viser porteføljens aktiva-allokering pr. 31.12.23
Nye investeringer i 2023
Nye investeringer i aksjefond ble foretatt i Generation Global Equity. Generation har gjennom Generation Global Equity klart å vise at man kan levere risikojustert avkastning på øverste hylle ved et bærekraftfokusert rammeverk.
Innenfor norske obligasjoner vedtok styret å investere 30% av obligasjonsporteføljen i Danske Invest anleggsobligasjoner. Formålet med amortisert kost porteføljen hos Danske Invest er å motta kontraktfestede kontantstrømmer og selge for å opprettholde en bestemt renteavkastningsprofil og finansiere pensjonskassens fremtidige forpliktelser.
Vårt overordnede mål er å bevege porteføljen lenger i en bærekraftig retning.
Porteføljen er godt diversifisert med plasseringer i norske og utenlandske aksjer, både i fond og enkeltaksjer. Videre er porteføljen fordelt mellom norske og utenlandske renter, og eiendom.
Norsk renteportefølje er fordelt på 3 forvaltere – DnB Asset Management AS, Danske Invest Asset Management AS og Alfred Berg.
Investeringer på eiendomssiden består ved utgangen av 2023 i hovedsak av andeler i Storebrand Eiendomsfond Norge KS, DEAS Eiendomsfond Norge I AS, Pareto Eiendomskreditt, Union Core Real Estate Fund AS og noe lokal eiendom.
Ansvarlige investeringer og bærekraft
Pensjonskassen skal være en ansvarlig investor. Pensjonskassen legger til grunn at god avkastning over tid er avhengig av bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand.
Pensjonskassen jobber med å utvikle en tilnærming til bærekraftsrisiko og-rapportering, i første omgang klimarisiko. Pensjonskassen erkjenner at dette er et nytt temaområde hvor det jobbes med å identifisere tilnærming til analyser.
Pensjonskassen skal unngå å investere i selskaper som bryter menneskerettigheter, arbeidstageres rettigheter og korrupsjonslovgivning, og som ikke har miljømessig bærekraftig forretningsførsel. Kriteriene for at investeringene bryter med internasjonale normer skal baseres på anerkjente standarder som for eksempel FNs Global Compact, OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper, internasjonale ILO-konvensjoner, Ottawa-avtalen (landminer) og klimakonvensjonen.
Pensjonskassen skal ta hensyn til eksklusjoner besluttet av Statens pensjonsfond utland i henhold til gjeldende Retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland. Pensjonskassens retningslinjer for ansvarlige investeringer hensyntas ved plassering av nye midler så vel som i forvaltningen av eksisterende midler.
Pensjonskassens arbeid med bærekraft i 2023
Pensjonskassen har hatt bærekraft på agendaen i løpet av året, og tilpasset seg ny regulering og krav som IORP II-forskriften og EUs taksonomiforordning, som trådte i kraft fra 01.01.2023.
Det ble i 2023 gjennomført 2 dagers styreseminar med særlig fokus på kunnskapsheving rundt regulatoriske krav til bærekraft og klimarisiko.
Pensjonskassen har spesielt jobbet med temaet bærekraftsrisiko, og hatt en gjennomgang i styret med fokus på klimarisiko, hvordan det kan måles med dataen vi har i dag, og hva som er styrker og svakheter i analysemodellene som finnes. Styret har sett på kvantifisering av klimarisiko i form av en CVaR-analyse (Climate Value at Risk) som enkelt forklart går ut på å beregne klimarelatert påvirkning på selskapenes nåverdi (markedsverdi) sammenlignet med dagens prising, og ut fra det estimere en nedsiderisiko for porteføljen. Det er en slags stresstesting av porteføljen mot klimarisiko i tre ulike klimascenarioer. Dette er for styret et viktig steg i retning av å heve kompetansen om klimarisiko og identifisere tilnærming til håndtering av risikoen.
Status i 2023
Pensjonskassens status måles, vurderes og rapporteres til styret månedlig. Rapporteringen følger opp minstekrav og strategiske mål i kapitalforvaltningsstrategien.
Gjennom porteføljestyringsverktøyet Grieg Enigma har administrasjonen og styreleder kontinuerlig innsikt i porteføljen. Systemet muliggjør overvåkning av potensielle brudd på FNs Global Compact, eksponering mot kontroversielle produkter og samsvar med etikkrådets eksklusjonsliste for Statens pensjonsfond utland, noe som reflekterer pensjonskassens etterlevelse av egne minstekrav i forvaltningen.
Veien videre
Pensjonskassen vil fortsette å prioritere bærekraftsarbeid i årene fremover, med fokus på bedre forståelse av klimarisiko og tilpasning til nye lovmessige og rapporteringsmessige krav i 2024.
Forskrift om pensjonsforetak pålegger pensjonskassen å ha oversikt, helhetlig styring og god kontroll med de risikoer som oppstår ved selskapets kapitalforvaltning. Lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven 1.1.2016) gjør sentrale deler av lovgivningen på finansmarkedsområdet mer oversiktlig og inneholder bl.a. regler om konsesjon, organisatoriske regler, generelle virksomhetsregler, regler om sikringsordninger og soliditetssvikt og sanksjonsbestemmelser for banker, forsikringsselskaper og andre finansforetak. For pensjonskasser vil det likevel fortsatt være bestemmelser i forsikringsvirksomhetsloven som er gjeldende.
Risiko/ internkontroll
Pensjonskassens investeringer er i ulik grad eksponert for forskjellige typer risiko.
Det eksisterer flere former for risiko i en pensjonskasses aktivitet. Disse er knyttet til aksjehandel, valuta, marked, kreditt, renter, forsikring og likviditet.
De ulike former for risiko som pensjonskassen er eksponert for er beskrevet nærmere i note 11.
Risikostyringen har til hensikt å sikre at pensjonskassen til enhver tid har evne til å innfri sine forsikringsmessige forpliktelser. Identifisering, kontroll og styring av risiko er viktige forutsetninger for god forvaltning av verdier knyttet til både kapitalforvaltning og forsikring og er prioriterte oppgaver i styrets virksomhet.
I strategien for kapitalforvaltning fastsettes egne rammer for risiko. Skien pensjonskasse har en langsiktig horisont på plasseringene og søker en best mulig avkastning innen definerte risikorammer. Den langsiktige horisonten tilsier en høyere andel av kapitalen plassert i aksjer og obligasjoner, fremfor bankinnskudd og pengemarkedsplasseringer med lavere risiko. Pensjonskassens kapitalforvaltnings- og likviditetsstrategi revideres årlig.
Operasjonell risiko vurderes fortløpende og blir fulgt opp gjennom internkontrollrutiner. Styret har i år gått gjennom pensjonskassens dokumentasjon av vesentlige risikoer, konsekvenser og kontrolltiltak relatert til forskrift for pensjonskasser og finner disse tilfredsstillende.
Administrerende direktør har levert sin årlige rapport om internkontroll til styret og internrevisor PwC har levert sin årsrapport for 2023 til styret. Compliancefunksjonen har levert rapport til styret hvert halvår og styret har gjennomgått og vedtatt ORA (Egenvurdering av risiko)
Pensjonskasser og livselskap har i tillegg til sitt langsiktige perspektiv også krav til årlig avkastning og må ha ansvarlig kapital som er tilstrekkelig til å møte kortsiktige svingninger i finansmarkedet. Ansvarlig kapital mot markedssvingninger er egenkapital, risikoutjevningsfond og bufferfond. Pensjonskassens midler forvaltes som en fellesportefølje.
Pensjonskassens finansrådgiver utarbeider risikoanalyse for pensjonskassen ved faste intervaller. Analysen viser hvordan uvanlige markedsforhold, herunder rente- og valutakursendringer, samt utslag av forsikrings- og kredittrisiko vil påvirke kassens ansvarlige kapital. Risikoanalysen blir styrebehandlet og vedtakene protokollført.
Finanstilsynet fastsatte nye soliditetskrav for pensjonskasser gjeldende fra 1.1.2019. Det nye soliditetskravet innebærer at pensjonskassene må ha tilstrekkelig egenkapital til at det med høy grad av sikkerhet vil kunne dekke potensielt tap fra alle deler av virksomheten basert på utregnet stresstest.
Ansvarlig kapital skal minst være like stor som solvenskapitalkrav til enhver tid. Dersom ansvarlig kapital kommer under grensen på 110 % skal pensjonskassen kontakte Finanstilsynet og utarbeide en plan for å komme over grensen innen kort tid (ved å øyeblikkelig redusere sin risikoeksponering eller hente mer kapital).
Det er innført overgangsregler frem til 2032. Det er solvenskapitaldekning med overgangsregler, som skal være over 100 %. Samtidig skal styret overvåke solvenskapitaldekning uten overgangsregler, og sørge for at den over tid kommer i grønn sone definert av overordnet risikostrategi.
